Yuniar treffer meg i en nabolagspark rett ved siden av hvor hun har bodd i flere år. Snart er det henting i barnehage, og jeg er på sykkel. Hun er i bilen sin med plantene. Det er mye vind ute, og begge har ventet på den andre en stund uten å forstå at den andre har allerede kommet. Hun er blid, og inviterer meg inn i bilen hennes for å ta opp samtalen.

Hei.

Hei hei!

Takk for at du er med. Mitt navn er Jessica. Jeg er fra USA, men jeg har bodd i Norge i over 10 år. Jeg er billedkunster, og jeg lever faktisk av kunst.

Ja!

Jeg tjener ikke mye altså! Dette prosjektet her er til Oslo Architecture Triennale, og årets tema er nabolag.

Å, spennende.

Så jeg har lyst til å lære mer om naboene mine. Det jeg gjorde var at da jeg flyttet til Moss i 2020, også fikk jeg barn en uke etter vi hadde flyttet..

Oi, ja!

Så jeg ble ikke kjent med noen, men jeg opprettet en varsel på Finn hvor jeg kunne se alt som var solgt eller gitt bort rett rundt meg. Og med en gang så jeg plantene dine.

(Ler)

Så jeg ble «kjent» med folk uten at jeg kjente dem. Og siden jeg er kunstner måtte jeg finne ut en måte å komme i kontakt med noen av de, og jeg ville veldig gjerne treffe deg.

Jo, det er hyggelig det! Jeg har aldri vært med på noe sånt før, så det blir spennende for meg og. (Ler)

Kunne du si ditt navn og hvor lenge du har bodd her, selv om du har nylig flyttet?

Ja, jeg heter Yuniar og jeg kommer fra Indonesia. Jeg er nå 34 år, og jeg har bodd her i Norge cirka 13 år da.

Wow!

Ja. På grunn av at jeg er gift. Jeg har to barn, på 12 år og på 5 år. Så da begynte jeg med karriere i helsevesenet som helsefagarbeider. Nå har jeg jobbet i 8 år.

Jeg ble «kjent» med deg gjennom plantene dine. Hvordan ble det til at du plutselig hadde så mange planter at de måtte legges ut på Finn? Eller hvordan skjedde det?

Ja, det er egentlig min hobby. Jeg har alltid lykkes med planter, men under koronatiden, så savnet jeg å reise hjem til Indonesia. Da er jeg mest opptatt av jungel og tropiske stemning. (Ler) Jeg kunne ikke reise hjem, så da tenkte jeg «Hvordan skal jeg skaffe et topisk miljø i huset mitt?»

(Ler sammen)

Så da begynte jeg å samle tropiske planter på soverommet mitt fordi det ikke var så stort areal i leiligheten min. Så da fikk jeg lov, og jeg begynte med 1, 2, 3 planter og til slutt fylte jeg hele rommet mitt med planter.

Wow.

Poenget var at jeg hadde litt jungelstemning, da. Jeg begynte å kjøpe og kjøpe, og etterhvert lagde jeg stiklinger og nei, nå begynte det å bli for mye så da må jeg selge eller kvitte meg av de plantene. Tydeligvis viser seg å være en stor interesse fra det norske folk.

Ja! Jeg har sett at du har noen stiklinger som er kjempedyre. Kan du si noe om det? Det er det som fanget min interesse med en gang på.

Ja. (Ler) Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe dyre planter. Den første gang jeg letet på Finn var det etter Monstera variegata. Også så jeg at et blad kostet 1000kr. Det er jo litt dyrt. «Hvem er det som kan kjøpe sånn type planter?» tenkte jeg. Nei, det er bare tull! Også sa det på nyhetene i hjemmelandet at de er populare planter. Også begynte jeg å bli interessert sjøl. Ok, det skal jeg kjøpe på Finn da. Det begynte med det, og etterhvert ble det å skaffe den neste sjeldne plante igjen. Det blir sånn: den vil jeg ha, den vil jeg ha, den vil jeg ha. Man blir avhenging på en måte.

Ja, man blir hekta. Jeg ser det. (Ler sammen)

Jeg blir aldri fornøyd med det jeg har, så måtte jeg kjøpe de nye variantene.

Hvor lenge bodde du her i dette området?

Jeg bodde der siden 2009. Nesten 13 år.

Så du flyttet hit fra Indonesia?

Ja.

Wow. Bodde du i byen eller hvor bodde du i Indoneisa?

Jeg bodde ikke helt i byen, litt ved kanten.

Hvordan var det å flytte hit?

Ja, det var en stor avgang. Det var vel å gå fra mye folk til et helt stille området. (Ler) Jeg var litt bekymret om hva det var som skjedde her. Jeg sa bare ut gjennom vinduet. Er det folk der ute? (Ler) «Hvor er alle folkene?» sa jeg til mannen min. «De er på jobb eller i huset sitt». Det er litt rart, noe helt annet.

Ble du kjent med naboene dine da du bodde her? De som bodde rett rundt deg?

Nei, jeg kjente ikke helt..

Og visste de at du drev med planter?

Det var kun de nære naboene som vet det. De sa nok de plantene gjennom vinduene.

Ja, riktig.

(Ler)

Dere flyttet for å få mer plass?

Ja, det var for trangt. Det var 60m2 jeg hadde. Så trengte vi større plass. Det var egentlig ikke planen å selge planter, men det begynte som hobby og det viste seg at mange var interessert. Da sa mannen min at «du kan ikke selge uten å betale skatt». Jeg var redd for å bli tatt for bedrageri og sånn (ler) «Ok, hva skal jeg gjøre?» Så opprettet jeg eget firma og tenkte, da prøver jeg det. Så ble det nettbutikk, men det varte bare nesten ett år. Det gikk ikke så bra.

Men kan ikke man tjene opptil 50.000kr uten å betale skatt?

Nemlig. Men jeg har tjent mer enn 50.

Oi! Det er kult.

Ja. Det er derfor jeg måtte tenke på å ha et firma, da. Men det er så mange utgifter til slutt, og mye styr med dokumentasjon og tilrettelegging mot å betale MVA og skatt.. så det endte opp med nei, jeg tjener ingenting med dette her. Det lønner seg ikke.

Hva gjør du til vanlig?

Til vanlig går jeg på jobb som helsefagarbeider, også studerer i tillegg det tredje året nå mot å bli sykepleier i Fredrikstad.

Så du har bodd her i nesten 12 år. Har nabolaget forandret seg? Har du sett noen endringer over de årene? Eller er det det samme?

Det er det samme. Ikke noe spesiell endring her.

Hva er den best og den verste ved å bo her?

Den verste ting er bare at det er så stille og at det skjer ingenting.

(Ler sammen)

Men det som er bra er at her er det ryddig og ren. Også er det veldig fin natur. I sommer også pleier jeg å plukke bringebær, gå i skogen, det er sopp og blåbær. Også på Jeløya er vi omringet av strand. Det er veldig bra i sommer. Så egentlig trives jeg her.

Å, det er hyggelig. Kjekt at du kunne være med, og hyggelig å treffe deg selv om vi ikke er naboer lenger.

tilbake